Hva er chèvre? Guide til geitost, smak og bruksområder

Hva er chèvre?

Chèvre betyr «geit» på fransk, mens fromage de chèvre betyr geitost. Her hjemme bruker vi gjerne chèvre om hvite, myke eller modnede geitoster, men geitemelk brukes også til å lage alt fra blåmuggost til faste og vellagrede oster.

Det finnes derfor ikke én bestemt smak eller konsistens som kjennetegner all geitost. En ung chèvre kan være mild, frisk og svært kremet, mens en modnet ost gjerne får fastere konsistens og en mer utviklet smak. Melk, produksjonsmetode og modning har mye å si for resultatet, og to oster laget av geitemelk kan derfor smake og se svært forskjellige ut.

Ulike typer chèvre og geitost

Geitost finnes i mange former, konsistenser og smaksstyrker. Noen er ferske og kremete uten skorpe, mens andre modnes med hvitmugg, aske eller blåmugg. Geitemelk brukes også til faste og vellagrede oster med en helt annen konsistens og smaksprofil.

Lyst til prøve? Se hele vårt utvalg chèvre her.

Fersk og kremet chèvre

Fersk chèvre er gjerne hvit, myk og kremet, uten en tydelig modnet skorpe. Smaken er ofte mild, frisk og lett syrlig, og konsistensen kan variere fra nesten smørbar, som Chavroux Pyramide, til fastere og mer smuldrete. Denne typen chèvre er spesielt god i salater, på brød og kjeks eller som utgangspunkt for dipper og andre småretter.

Prosten og Crottin de chèvre er små, modnede ferskoster i porsjonsstørrelse med en tynn skorpe og kremet kjerne. De egner seg spesielt godt som en enkel forrett: Lun ostene forsiktig i ovnen i rundt fem minutter og server dem med en frisk, enkel salat.

Eksempler på fersk og kremet chèvre:

Chèvre med aske

Noen av de mest karakteristiske chèvreostene har en grå eller mørk overflate av aske eller vegetabilsk trekull. Bruken av aske har lange tradisjoner i osteproduksjon og bidrar både til ostens særegne utseende og til forholdene under modningen.

Ostene finnes i flere former, blant annet som sylindere, små runde oster og de karakteristiske pyramideformede variantene. Under den grå skorpen kan ostemassen utvikle seg fra fast og lett smuldrete til mykere og mer kremet etter hvert som osten modnes. Vil du ha en chèvre som skiller seg ut på ostefatet, er Chèvre Sainte-Maure et klassisk valg.

Eksempler på chèvre med aske:

Hvitmuggmodnet chèvre

Hvitmuggmodnet chèvre har en lys, spiselig skorpe som utvikles under modningen. Unge oster kan ha en fastere og lett smuldrete kjerne, mens modningen gradvis gjør ostemassen mykere og mer kremet, særlig nærmest skorpen. Smaken utvikler seg samtidig fra mild og frisk til mer fyldig og karakteristisk.

Denne typen chèvre er svært anvendelig. Den kan serveres temperert på ostefatet, brukes som pålegg eller inngå i både kalde og varme retter. Skiver av osten egner seg spesielt godt til å varmes i ovnen eller paneres og stekes.

Eksempler på hvitmuggmodnet chèvre:

Fast og lagret geitost

Geitost trenger ikke være myk. Når osten modnes over lengre tid, mister den fuktighet og får fastere konsistens og mer konsentrert smak. Avhengig av type og modning kan konsistensen variere fra halvfast og smidig til hard og mer kompakt. Faste geitoster passer godt som pålegg, i salater eller på ostefatet sammen med honning, marmelade, frukt og nøtter.

Eksempler på fast og lagret geitost:

Blåmuggost av geitemelk

Geitemelk brukes også til blåmuggost. Her kombineres den friske og lett syrlige karakteren fra geitemelken med den salte og mer markante smaken som utvikles gjennom blåmuggmodningen.

Blå geitost kan være alt fra mild og kremet til kraftigere og fastere. Den passer godt på ostefatet og sammen med søtt tilbehør som honning, marmelade, pære eller fiken. Nøtter gir også en fin kontrast til den kremete konsistensen.

Eksempler på blåmuggost av geitemelk:

Hvordan servere chèvre og hva passer til?

Chèvre kan serveres både kald og varm, avhengig av type og rett. Skal osten serveres som den er, smaker den best ved romtemperatur. La den gjerne temperere litt før servering, slik at konsistensen blir mykere og smaken og aromaene kommer bedre frem.

Chèvre er også nydelig lun. Skal den varmes, trenger den som regel ikke lang tid. Målet er gjerne at osten skal bli lun og kremet uten å smelte helt ut. Den kan varmes i ovnen, gratineres på brød eller paneres og stekes.

Søte, syrlige og sprø ingredienser passer spesielt godt til chèvre. Honning, marmelade, rødbeter, eple, pære, fiken og valnøtter er klassiske kombinasjoner, mens urter som timian passer godt til både fersk og lun chèvre.

Oppskrifter med chèvre

Lyst til å lage noe godt med chèvre? Server den lun i en klassisk Salade de chèvre chaud, paner og stek den og server med fiken og valnøtter, eller kombiner en myk og kremet chèvre med rødbeter, eple og valnøtter. Chèvre er også nydelig på bruschetta med honning og pære eller som en kremet dipp til chips og kjeks. Finn flere oppskrifter og inspirasjon med chèvre nedenfor.