Lær mer om de syv ostefamiliene

Har du lyst til å imponere på neste ost- og vinkveld? Når du kjenner litt til de syv ulike ostefamiliene, blir det både lettere å sette sammen et perfekt ostefat, lage nydelige måltider med ost – og finne drikken som passer best til.

Vi snakker selvfølgelig om de syv ostefamiliene: hvitmuggost, blåmuggost, fastost, chèvre, kittmodningsost, ferskost og smelteost.

Hovedsakelig deles ostene inn etter produksjonsmetode, melketype eller modningsform, men det finnes alltid noen “kameleonoster” som glir mellom familiene. Derfor kategoriseres våre oster ut fra hvilken familie de ligner mest i produksjon og smak.

👉 For mer om hvordan ostene lages og næringsinnhold, se vårt Osteleksikon.

Hvitmuggost

Hvitmuggost er den myke klassikeren mange forbinder med et godt ostefat. Den får sitt hvite belegg fra muggkulturen penicillium candidum, som påføres utsiden og modner osten fra utsiden og innover. Resultatet er den kjente smaken og den kremete konsistensen.

Smak og bruksområde

Hvitmuggoster finnes både som pasteuriserte og upasteuriserte varianter, og deles gjerne inn i tre typer: camembert, brie og andre hvitmuggoster. Smaken varierer fra mild til fyldig, avhengig av modning. Upasteuriserte oster får ofte mer dybde i smaken over tid.

En hvitmuggost er nydelig som pålegg og hører hjemme på ethvert ostefat – velg en brie, camembert eller en ekstra kremet triple crème.

💡Les mer: Dette er forskjellen på brie og camembert

Blåmuggost

Blåmuggost har mer personlighet enn de fleste andre oster. I likhet med hvitmuggosten er den myk, men konsistensen kan variere fra kremet til smuldrete. I motsetning til hvitmuggoster, som bare har mugg på overflaten, har blåmuggoster muggdannelser inne i selve osten.

De karakteristiske blå årene dannes av muggkulturen penicillium roqueforti, som vanligvis tilsettes i ystemelken. Denne kulturen trenger luft for å utvikle seg, og derfor blir osten stukket med små hull – en prosess som kalles pikering. Slik får muggen tilgang på oksygen og vokser fra innsiden.

Smak og bruksområde

Blåmuggoster er kjent for sin aromatiske smak, som kan være alt fra mild og kremet til salt og skarp. Smaken er kompleks, med tydelige toner av salt og umami. Kjente eksempler er roquefort, gorgonzola og stilton – men også norske oster som Nidelven Blå har fått internasjonal anerkjennelse.

Blåmuggost passer ypperlig i varme retter som pizza, ostesmørbrød og burger, og er også nydelig på ostefatet sammen med søtt tilbehør som honning, pære eller fiken.

💡Les mer: Roquefort - kongen av blåmuggoster.

Fastost

Fastoster er den største ostefamilien og kanskje den mest brukte i matlaging. Her finner du alt fra halvfaste oster som gouda til harde og lagrede typer som parmesan. Fastost er rett og slett en ost der mesteparten av væsken er presset ut av ostemassen, noe som gir en fastere konsistens og lengre holdbarhet.

Smak og bruksområde

Fastoster kan være milde, nøtteaktige eller skarpe, alt etter hvor lenge de er lagret. Kjente eksempler er cheddar, comté, gruyère, manchego og parmigiano reggiano.

Fastoster brukes i alt fra gratenger og fondue til burger og tapas. På ostefatet er det fint å ha både en ung og en vellagret variant for kontrast.

💡Les mer: Lær forskjellen på Parmesan, Grana Padano og Pecorino, vår guide til alpeoster og 10 måter å bruke cheddar.

Chèvre

Chèvre betyr geit på fransk, og er betegnelsen på oster laget av geitemelk. Familien rommer mange typer – både myke, faste og modnede oster – men felles for dem er den rene, friske smaken fra geitemelken. Chèvre kalles ofte hvit geitost på norsk, men må ikke forveksles med brun geitost.

Smak og bruksområde

Chèvre har en frisk og lett syrlig smak med et hint av sødme. Den myke varianten er kjent fra klassikeren salade au chèvre chaud, og smaker godt med honning, fiken og nøtter. Faste chèvre-oster fungerer fint som pålegg og i varme retter. Ha gjerne med en chèvre på ostefatet for ekstra variasjon!

💡 Se også: Små chèvre som passer på ostefatet.

Kittmodningsost

Kittmodningsoster – også kalt rødkittoster – har en tydelig lukt og en skorpe med gul-oransje tone. Osten vaskes gjentatte ganger i saltvann med bakteriekulturen Brevibacterium linens, som gir den særegne smaken og fargen. Noen varianter vaskes også med vin eller brennevin.

Smak og bruksområde

Smaken varierer fra mild til markant, alt etter hvor lenge osten modner. Kjente oster i familien er taleggio, raclette, Langres og Mont d’Or. Norske Granstubben fra Gangstad er et flott alternativ som kan nytes både kald og varm.

Kittoster er gode på brød, i varme retter eller bakt i ovn. På ostefatet gir kittoster spennende variasjon – men her gjelder det å ha tunga rett i munnen. Noen, som Granstubben, Havsletteost og Mont d'Or, skal varmes i ovnen før servering, mens faste kittoster som Rød Ku, Høvding Sverre eller taleggio er klare til å nytes.

💡Les mer: Se våre serveringstips til Mont d'Or, våre raclette- tips og taleggio – osteskatten fra Val Taleggio.

Ferskost

Ferskoster spises rett etter produksjon og har en mild, rund smak. Kjente varianter er mozzarella, burrata og ricotta, men også feta og halloumi hører til her. Ferskoster lages av fersk ostemasse, mens fløteoster som mascarpone får tilsatt syrningskulturer som får fløten til å koagulere.

Smak og bruksområde

Ferskoster har mild smak og glatt tekstur. Kremoster kan være tilsatt urter eller krydder for ekstra smak, og brukes i både søte og salte retter. Mozzarella på pizza, ricotta i pastafyll, mascarpone i dessert, halloumi på grillen eller feta i salat – her finnes det mange muligheter!

💡Les mer: Dette er forskjellen på ricotta og mascarpone, 10 måter å bruke mozzarella og halloumi er den perfekte grillosten.

Smelteost

Smelteost lages ved å omsmelte fastost med smeltesalter, og får en myk, smørbar konsistens. Den har ofte mild smak, men finnes i mange varianter med urter, krydder eller nøtter.

Smak og bruksområde

Smelteost er enkel å bruke og passer til både frokost, toast og varme retter. Den smelter jevnt og gir en silkemyk ostesmak i fondue, sauser eller gratenger.

Hvilke ostefamilier skal med på ostefatet?

Et variert ostefat bør ha minst tre til fire ulike ostefamilier for god balanse mellom smak og tekstur. Prøv for eksempel en mild hvitmuggost, en kraftig blåmuggost og en vellagret fastost. For ekstra variasjon kan du legge til en chèvre og en kittmodningsost.

Drikke til ost

Det kan være utfordrende å finne riktig drikke til ost. Generelt passer hvitvin ofte bedre enn rødvin, siden mange oster er fete og salte. Jo saltere osten er, desto mer sødme bør du se etter i vinen. Blåmuggost kler søte viner som isvin eller portvin. Rødvin med mye garvestoff passer best til faste oster, mens ferske oster liker unge, fruktige hvitviner. Prøv også lyst øl, norsk cider eller sherry for et spennende alternativ.

Kort oppsummert

De syv ostefamiliene viser hvor variert ost kan være. Enten du foretrekker mild og myk eller kraftig og salt, finnes det en ostefamilie som passer deg. Utforsk flere oster i vårt osteutvalg eller lær mer i vårt Osteleksikon.